Et nytt norsk industrieventyr krever høyere ambisjoner for en norsk leverandørkjede

Lenger ute på havet blåser vinden både sterkere og mer stabilt enn på land, noe som kan gjør det mulig å produsere vindkraft effektivt også med flytende havvind. Bunnfast havvind begrenser seg til en havdybde på rundt 60 meter, men med en norsk kystlinje med bunnforhold langt dypere enn dette, er det helt nødvendig for Norge å satse på flytende havvind.

Da Equinor tilbake i 2019 mottok 2,3 milliarder kroner av Enova til å utvikle prosjektet Hywind Tampen ble det sagt at flytende havvind skulle bli et nytt norsk industrieventyr. Men for at flytende havvind skal bli et nytt industrieventyr kan vi ikke slå oss til ro med at store deler av verdikjeden ligger utenfor Norges grenser.

Nå venter havvindbransjens mange aktører på en snarlig tildeling av konsesjonsområdene på Utsira Nord. Samtidig er det to Enovastøttede demoprosjekter som allerede er i konsesjonsprosess,l Goliat Vind og Wind Catching Demo. Disse to demo-prosjektene kan være en unik mulighet for norske leverandører til å bygge rett kompetanse, og erfaring, for å kunne levere til flytende havvind - prosjekter.

Norske selskaper med lang erfaring fra offshore virksomhet, som olje og gassindustrien, sitter på en unik kompetanse innen avanserte marine operasjoner. Denne kompetansen kan utvilsomt overføres til havvindindustrien, og resultere i at norsk industri kan spille en nøkkelrolle i utviklingen av flytende havvind globalt.

Ved å kombinere unik erfaring med innovativ teknologiutvikling og radikal nytenkning, befinner norske leverandører seg nå i en sterk posisjon. Norske leverandørmiljøer, som allerede tilbyr avanserte strukturer og stålkonstruksjoner, designer flyter-fundament og tårnstrukturer på en måte som gjør dem konkurransedyktige både nasjonalt og internasjonalt. Byggingen og kompetanseutvikling på gjennomføring foregår per i dag kun utenlands.

For at havvindindustrien faktisk skal bli et norsk industrieventyr, må man ha ambisjoner om at en mye større del av verdikjeden faktisk kan bli norsk. Dette krever en målrettet innsats for å utvikle teknologi og bygge opp produksjonskapasitet i Norge. Wind Catching Systems har tatt utgangspunkt i denne ambisjonen som en del av sin teknologiutvikling.

Det er viktig å sikre at en betydelig del av verdikjeden for havvind har nasjonalt innhold. Dette innebærer at også turbiner og flytere bør inneholde komponenter fra norske leverandører. I Norge har vi allerede betydelig kompetanse innen komposittmaterialer, men mangler for eksempel fabrikker for produksjon av turbinblader.

Drift og vedlikehold er imidlertid en av de største utfordringene innenfor flytende havvind, med høye kostnader og lange produksjonsutfall. Multirotorteknologi med små turbiner (1-2MW) som kan byttes offshore er en unik og effektiv måte å løse disse utfordringene på.

Bruk av små turbiner adresserer også den andre hovedutfordringen til flytende havvind, nemlig leverandørkjeden. Små turbiner kan produseres av mange flere leverandører, også i Norge, og har en mye lavere investeringsterskel for å komme inn i markedet. Når turbinene i tillegg er godt egnet for veitransport i Norge, muliggjør det igjen enda flere leverandører.

Ved å satse på flytende havvind og samtidig bygge opp en sterk norsk leverandørkjede, kan Norge skape et nytt industrieventyr som både vil bidra til økte eksportmuligheter for Norge i fremtiden, samt bidra til økt innovasjon og konkurranse i bransjen som på sikt vil være med på å drive kostnadene for flytende havvind ned.