Med mangfold og muligheter i fokus

I vårt kontinuerlige arbeid for å fremme inkludering og mangfold, har vi i AAK Energy vært en av bedriftene som har deltatt i et omfattende inkluderingsprogram. I samarbeid med Nav og Energy Innovation har vi i Norwegian Group, som AAK Energy er en del av, tatt inn tre personer med ulik bakgrunn og ulike utfordringer på veien mot eller i arbeidslivet. Alle er nå i gang med et omfattende program som vil gjøre dem til serviceteknikere innen fornybar energi, med en spesialisering innen reparasjoner på turbinblader. GWO-sertifiseringene de tar hos Energy Innovation er også en billett ut i verden, men i denne omgang, en jobb hos oss som en start.

Gjennom dette samarbeidet har vi fått muligheten til å inkludere personer som ellers kunne ha stått utenfor arbeidslivet i lang tid. Personer som alle har vist en imponerende vilje og evne til å bidra. Vi er stolte av å kunne tilby dem en plattform hvor de kan utvikle sine ferdigheter og bygge en karriere innen vindindustrien – en "gullbillett", vil jeg si, både til de, og til oss som selskap. Programmet har tre ulike karrierestier og de kan velge mellom turbintekniker, bladreparasjonstekniker eller NDT (Non-Destructive Testing) som er en inspeksjonsmetode. Det hele strekker seg over cirka 3 måneder med intensiv trening og sertifisering.

VindKOMP-rapporten fra Nasjonalt kompetansesenter for havvind viser at over en levetid på 41 år vil en flytende havvindpark på 1,5 GW kreve 22 150 årsverk, mens en bunnfast havvindpark på samme størrelse vil kreve 19 400 årsverk. Majoriteten av disse årsverkene vil være operatører og teknikere (65 %), etterfulgt av ingeniører (18 %) og maritimt mannskap (10 %).

Analysene viser også en rask opptrapping av etterspørselen etter kapasitet frem mot 2030, med et toppunkt på over 15 600 årsverk i årene 2038 og 2039. Dette er direkte årsverk knyttet til havvindparker på norsk sokkel, med ringvirkninger som kommer i tillegg.

Rapporten fremhever også det store behovet for personer med yrkesfaglig utdanning og fagskoleutdanning. En betydelig andel av arbeidsplassene vil bestå av operatører og teknikere, som typisk har bakgrunn fra yrkesfag eller fagskole.

Norge har allerede god kompetanse om offshoreinstallasjoner fra olje og gass, noe vi må klare å spille på når vi nå satser på en ny offshoreindustri innen havvind. Dette gir oss også gode muligheter til å adressere flere av utfordringene knyttet til utenforskap og spennende arbeidsmuligheter for den yngre generasjonen. Denne rapporten utgjør et bra verktøy i vårt strategiarbeid og får frem et viktig budskap.

Som en av Norges største leverandører av tjenester knyttet mot service og vedlikehold på vindturbiner på land, har vi også fått flere spennende oppdrag innen havvind. Et av de mest kjente prosjektene vi har deltatt i, er Hywind Scotland. En utrolig spennende erfaring for oss og ikke minst våre medarbeidere.

Mange av våre medarbeidere er fagutdannede mekanikere, elektrikere og energimontører. Men det er viktig å understreke at man ikke trenger å være fagutdannet for å gjøre karriere i vindbransjen. Dette inkluderingsprosjektet er et strålende eksempel på hvordan vi kan åpne dørene for flere. Mange unge havner utenfor arbeidslivet av ulike årsaker, og tradisjonell skolegang passer ikke for alle. Selv har jeg ikke en høyskoleutdannelse, og det var heller ikke et alternativ for meg. Jeg trivdes ikke med tradisjonell skolegang, og er mer av typen som trenger en praktisk tilnærming kombinert med teori. Men det betyr ikke at man ikke har kompetanse, eller ikke kan komme langt. Personlig ble jeg utrolig glad over de funnene som presenteres i VindKOMP-rapporten. At det så tydelig kommer frem at det er fagbrev/yrkesutdanning som får den største etterspørselen, er utrolig viktig for å få flere til å velge yrkesfag fremover.

Vi må bli flinkere til å fremsnakke mulighetene som et fagbrev gir, og bedrifter må bli flinkere til å ta inn lærlinger. Her på bygget finner du faktisk Dalene videregående, som var den første videregående skole i Norge hvor man kan skaffe seg et internasjonalt vindteknikersertifikat, men jeg vet at det har vært krevende å få lærlingplasser for elevene.

Som konsern vi har i en årrekke levert ulike tjenester til tradisjonell industri, og har lang erfaring med on/offshore-oppdrag i både inn- og utland. Vår nisje er krevende adkomst, og arbeid i høyden der man bruker tau som metode for å utføre arbeidet. Mange som jobber med tilkomstteknikk, har et fagbrev i bunn, og bygger videre med kurs for å arbeide i tau (Soft-sertifisering NS 9600). Du får en helt annen arbeidshverdag når du plutselig skal utføre jobben som mekaniker i tau eller en elektriker som driver med feilsøking på en vindturbin. Mulighetene er uendelig mange.

Ved å fremheve verdien av yrkesfaglig utdanning, kan vi sikre at flere unge ser de spennende karrieremulighetene som finnes i vindkraftindustrien. Dette er en bransje hvor praktisk erfaring og teknisk kompetanse er høyt verdsatt.

Konseptet med Nav og Energy Innovation som kursleverandør, er på mange måter en gavepakke til samfunnet. Mennesker kommer seg ut av ledighet, vi får nye, lovende talenter inn i bransjen, og det beste av alt er at vi får se gleden av at folk lykkes.

Flere norske selskaper satser stort på å utvikle produkter og tjenester rettet mot fornybar energi, spesielt vindkraft. Selv om vi kanskje ikke er kjent for å ha den rimeligste arbeidskraften, er vi heldigvis kjent for en upåklagelig HMS-standard og tjenester av høy kvalitet. Over tid kan dette regnestykket vise seg å være mer lukrativt enn man skulle tro.

Som et høykompetansesamfunn er det utrolig viktig å bygge kompetansen her til lands. En turbintekniker på inngangsnivå koster faktisk over 100 000 kroner bare i sertifiseringer, og flere av disse må også re-sertifiseres med ulike intervaller. Klart det ikke kan være den samme prisen på personell med og uten GWO-sertifiseringer. Et annet godt eksempel er kompetansen innen bladreparasjon, et nokså smalt område med en kort sesong her i Norge. Etterspørselen etter denne kompetansen er stor både i Norge og internasjonalt.

Det kreves store investeringer i personell, utstyr og materiell, noe som innebærer stor økonomisk risiko for små og mellomstore bedrifter. Dette er et komplekst fagområde, og det er naturlig nok ikke mye personell her til lands med lang erfaring, men vi må starte et sted. Uten volum blir det krevende å satse og investere i ny kompetanse, og sikre bærekraft i en utviklingsfase.

Ved å bevisst velge norske leverandører, kan vi bygge opp kompetanse og videreføre vårt gode rykte for upåklagelig HMS og kvalitet. Samtidig er dette også en kompetanse vi kan eksportere. For eksempel er det litt triveligere vær lenger ned på kloden, som gjør at vi kan bruke personell som normalt ville hatt lite å gjøre når høst og vinter været kommer. Dette gir arbeidsplasser og skaper spennende muligheter.

Vi står i en svært spennende posisjon som samfunn, og det er viktig å ta kloke valg for en grønnere fremtid. Vi bør alle utfordre oss til å tenke litt alternativt, så lenge det ikke går på bekostning av kvalitet og HMS. Mitt personlige ønske for fremtiden er inkludering på alle mulige måter, og det har jeg stor tro på at vi skal få til.