VindKOMP: Norsk havvindsatsning vil kreve titusenvis av årsverk

Nasjonalt kompetansesenter for havvind og Norsk Industri lanserer i dag en ny rapport fra VindKOMP-prosjektet som kartlegger hva kompetanse- og kapasitetsbehovet vil være for å oppnå Norges ambisiøse havvindmål.

– Denne grundige rapporten har identifisert hvilken kompetanse og kapasitet for personell som trengs for å realisere de store norske ambisjonene for havvind. Innsikten vil gi våre utdanningsinstitusjoner, leverandørindustri, utbyggere og myndighetene et glimrende grunnlag for den videre arbeid for å realisere målene om nye arbeidsplasser og verdiskaping i en fremtidsrettet og viktig næring, sier Runar Rugtvedt, bransjesjef i Norsk Industri Offshore.

VindKOMP-rapporten anslår at utviklingen av flytende og bunnfast havvind vil kreve titusenvis av årsverk fordelt på hele verdikjeden.

– Et helt sentralt mål med regjeringens havvindssatsning er industriutvikling og å skape arbeidsplasser. Rapporten viser at vi har et stort behov for arbeidskraft og kompetanse innen havvind fremover. Dette gir muligheter, særlig for de som i dag er tilknyttet olje- og gassnæringen og industri som i tida fremover vil trenge flere bein og å stå på, sier statssekretær i Energidepartementet, Astrid Bergmål.

• Over en levetid på 41 år vil en flytende havvindpark på 1.5 GW kreve 22 150 årsverk, mens en bunnfast havvindpark på samme størrelse vil kreve 19 400 årsverk.

• Majoriteten av årsverkene vil være operatører og teknikere, med 65 prosent av arbeidsstyrken, etterfulgt av ingeniører (18 prosent) og maritimt mannskap (10 prosent).

• Analysene viser at det ligger an til å bli en rask opptrapping av etterspørsel etter kapasitet frem mot 2030. Deretter vil det bli en mer stabil økning frem til et toppunkt på over 15 600 årsverk i årene 2038 og 2039. Dette er direkte årsverk knyttet til havvindparker på norsk sokkel. Ringvirkninger vil komme i tillegg til dette.

• Norge har et eksportmål på 10 prosent av det globale havvindmarkedet innen 2030, men en klar eksportstrategi er nødvendig for å sikre at norske aktører kan ta en større del av verdikjeden.

Referanseprosjektene som er tatt utgangspunkt i er på størrelse med Sørlige Nordsjø II, det bunnfaste feltet som tidligere i år ble tildelt belgiske Ventyr.

– Denne rapporten viser med all tydelighet at vi står overfor en kapasitetsutfordring som må løses om vi skal realisere havvindambisjonene våre, sier Rune Klausen, CEO i Nasjonalt kompetansesenter for havvind.

Klausen trekker frem at rapporten viser at det vil være et spesielt stort behov for personer med yrkesfaglig utdanning og fagskoleutdanning.

– En betydelig andel av arbeidsplassene vil bestå av operatører og teknikere, som typisk har bakgrunn fra yrkesfag eller fagskole. Det er derfor avgjørende at vi sikrer tilstrekkelig antall studieplasser for unge mennesker som ønsker å jobbe med havvind. Vi må også sikre gode vilkår som gjør at folk velger å bli i disse yrkene. Dette gir oss også gode muligheter til å adressere flere av utfordringene knyttet til utenforskap, sier Klausen.

Overføringsverdi av allerede eksisterende kompetanse vil også bli viktig i satsningen.

– Norge har allerede god kompetanse om oHshoreinstallasjoner fra olje og gass. Dette må vi klare å spille på når vi nå satser på en ny oHshoreindustri i havvind, sier han.

Rapporten fremhever viktigheten av å styrke den norske verdikjeden, særlig innen produksjon og installasjon, der fundamenter kan produseres i Norge, mens turbiner fortsatt importeres. Det vil i tillegg være behov for en helhetlig eksportstrategi for å sikre at norske bedrifter kan konkurrere i det internasjonale havvindmarkedet.

– Vi må raskt bygge kapasitet i industrien, investere i utdanning og sikre en bred satsing på eksport. Uten en koordinert innsats risikerer vi å falle bak andre nasjoner i den globale konkurransen, sier Klausen.